– Jeg har ansvaret for ni elever i 1.-5. klasse, både gutter og jenter.  Jeg underviser i matematikk og wajãpi. Etter at elevene har lært å lese og skrive på wajãpi, begynner de å lære portugisisk. Det er viktig at alle lærer wajãpi først, slik at språket og kulturen vår overlever, sier hun.

Marinaos vesle landsby Tapi ikagwerary ligger på en rydning i skogen midt inne i wajãpi-territoriet nordøst i brasiliansk Amazonas. Hun har tre barn og er datter av lederen i wajãpi-organisasjonen Apina, Kasiripiná Wajãpi.

For inntil en generasjon siden levde wajãpiene uten særlig kontakt med det moderne storsamfunnet. De eldste husker fremdeles den første gangen de så hvite mennesker.  

– Jeg utdannet meg til lærer på lærerkursene til Iepé (Regnskogfondets partner i Brasil). Myndighetene hadde ingen lærerkurs for oss.

Som for alle barn og unge i Brasil er det staten som har ansvaret for utdanning blant wajãpiene. Men det offentlige skoletilbudet har vært alt for dårlig. Derfor har Regnskogfondet støttet oppbyggingen av et tospråklig og kulturelt tilpasset skolesystem for wajãpi-indianerne. De første midlene kom gjennom Operasjon Dagsverk i 1997, og i dag er det meste av skolesystemet godkjent av det offentlige.

– Vi lager skolebøker og annet undervisningsmateriell selv. Det er de mest erfarne lærerne som gjør det. Det er også vi lærerne som har utarbeidet hele læreplanen til skolene som myndighetene nå har godkjent.

– Hvorfor er det så få kvinnelige lærere?

– Mennene vil ikke at konene deres skal jobbe. De fleste lærerne og helsearbeiderne er menn, men i dag kjemper vi for at også kvinner skal studere og jobbe. Jeg får hjelp av mor, hun passer barna når jeg underviser.

– Hvilke tanker gjør du deg om framtida?

– Vi må ikke bruke opp ressursene vi har her i wajãpi-territoriet. Vi må bruke dem på en fornuftig måte, for hvis vi dreper alt vil dyrene og fisken forsvinne. Vi må forvalte ressursene riktig. Derfor flytter vi hele tiden fra sted til sted, sånn at skogen får vokse opp igjen. Der den gamle landsbyen lå, er dyrene kommet tilbake. Nå kan vi dra dit å jakte.

– Og for deg selv og familien?

– Jeg håper at barnebarna mine har tilgang på mat og fisk og at skogen fortsatt står. Det er det vi lærer bort til våre elever, hvordan de kan sørge for dette for fremtiden. Jeg håper at mine barnebarn blir friske og glade. Det er det jeg håper.

 FOTO: SIMONE DE CÁSSIA RIBEIRO, Iepé/Regnskogfondet