Mål

At deltagerne skal oppdage hvor makta ligger i handelskjeden, og hva deres rolle er for å jobbe for en forandring.

Tid

30 minutter

Alder

Fra 12 år og oppover

Utstyr

En pose erter, et stort tomt rom, tau, bind for øynene, rollekort.

SLIK GJØR DERE:

Trinn en:

Del deltagerne inn i fire grupper. En gruppe får hendene knyttet sammen. Den andre skal ha føttene bundet sammen og i den tredje skal ha halvparten av deltagerne ha bind for øynene. Den fjerde gruppa får være som de er.

Lederen står i midten av rommet og kaster en pose erter utover gulvet. Når han eller hun sier i fra, kan gruppene gå framover og for å samle sammen så mange erter som de klarer.

Husk: på grunn av aktiviteten i dette spillet, be deltagerne om å ta hensyn til hverandres sikkerhet!

Be hver gruppe om å telle ertene sine, bruk eventuelt en ertesjekker om nødvendig. Skriv opp resultatet, og ranger gruppene fra den som fikk mest erter til den som fikk minst.

Diskusjon: hvordan føler deltagerne på de forskjellige gruppene seg?

Trinn to:

Forklar begrepet multinasjonalt selskap (bruk informasjonen lenger ned på sida)

Forklar de fire rollene. Gi den gruppa som fikk flest erter rollekortet til det multinasjonale selskapet, supermarkedeieren til den som fikk nest mest, forbrukeren til nummer tre og bananarbeideren til den siste gruppa. Spør gruppene hva de ser for seg at rollene deres tenker om arbeidet sitt, og be dem uttrykke disse følelsene på en kreativ måte – for eksempel å mime eller lage en tegning.

Hver gruppe presenterer sin rolle. Sett av tid til eventuell diskusjon.

Trinn tre:

Heng opp fire store ark på veggen, med navnene på hver av karakterene. I gruppene skal deltagerne diskutere og fullføre disse setningene:

”Jeg har ingen makt fordi…”

”Jeg har makt til å…”

Etter en timinutters diskusjon i gruppa, skal alle delta på et ”Makttoppmøte” sammen. Les opp scenarioet på Makttoppmøtekortet. Be folk om å gå til det arket på veggen med navnet på den de mener har mest makt. Hvorfor tror de det er sånn?

Et supermarked i Norge importerer grønnsaker, som de selger under sitt eget varemerke. De er kjøpt fra et multinasjonalt selskap, og pakket i Norge. Noen ganger er det ikke merket hvor grønnsakene kommer fra, bare ”mixed origin”. Det har nettopp vært en forbrukerkampanje i landet, og folk har begynt å spørre hvor varene kommer fra og hvilke forhold de blir produsert under. Det har kommet fram i lyset at de blir produsert under grusomme forhold. Eieren av supermarkedet visste det ikke. Forbrukeren visste det ikke. Det multinasjonale selskapet sier at de ikke eier akkurat den fabrikken der varene blir produsert. Arbeiderne på fabrikken er redde for å miste jobbene sine, og klager ikke.

Hvem har ansvar for å gjøre noe? Hvem har makta?

Utforsk forskjellige typer makt: fagforeninger, forbrukervalg, boikotter, informasjonskampanjer etc. Er det noen som ikke har noe makt? Har menn og kvinner like mye makt? Hvem kan forandre maktfordelinga?

Du er Donal O`Donnell, direktør i Tutti Frutti, et multinasjonalt selskap. Du har forretningsinteresser i hele verden, og arbeider bare der du kan få den billigste arbeidskrafta og de beste tollavtalene. Du besøker fruktplantasjer i hele verden for å forsikre deg om at kvaliteten på frukta er den aller beste. Målet ditt er å få best mulig produkter til selskapet ditt, til en lavest mulig pris, selv om dette betyr at arbeiderne ikke blir behandlet så bra som de burde. Nylig har en kampanje for etisk handel satt deg under press for å bevise at du behandler arbeiderne dine rettferdig. Presset øker, og media er involvert. Du må gjøre noe, men du har ikke bestemt deg for en strategi enda.

Du er Hugh Price, sjef for en av de største supermarkedkjedene i Norge. Du er en svært suksessrik norsk forretningsmann, og elsker mest av alt å se at salget går til topps. Mottoet ditt er: ”Kunden har alltid rett!”. Supermarkedet ditt får leveranser fra mange forskjellige selskaper. Du er spesielt stolt av ditt eget varemerke, som du selger under slagordet ”Fersk og fin!”. Du er høyt respektert i det norske samfunnet, og blir ofte spurt om å tale i forretningsmiddager eller i politiske sammenhenger. Sønnen din har i det siste snakket mye om kampanjer for rettferdig handel som ber supermarkeder forsikre seg om at arbeiderne får en rettferdig pris for varene. Du sier ofte til deg selv at du må finne ut mer om dette, men finner aldri tid til å gjøre det.

Du heter Petter Pan, og er en 18 år gammel elev i 2.klasse på videregående. Du jobber i helgene på supermarkedet for å tjene penger til å klare deg. Du har nylig blitt med i ”Verdensgruppa” på skolen din, og har lyst til å lære mer om menneskerettigheter. Gruppa har akkurat starta en kampanje for rettferdig handel, og du spurte sjefen på jobben din om hvor varene der kom fra og hvordan de hadde blitt produsert. Det virket som om han ikke hadde peiling. Du lurer nå på hva det neste skrittet ditt skal være.

Du er José Mendez, og du jobber som bananplukker på Costa Rica. Du har arbeidet på en bananplantasjer hele livet, og mange av dem har vært eid av multinasjonale selskaper. Arbeidet ditt består i å kutte ned bananklaser fra trærne og å bære dem bort dit de blir pakket i esker. Det er hardt arbeid, og lønna er ikke særlig høy, men det hjelper deg til å ha mat på bordet. Du bor i svært fattige forhold ved bananplantasjen. Jobben din kan være ganske helseskadelig, siden du ofte blir rammet av de kjemiske sprøytingene fra fly over plantasjen. I det siste har det vært et utdanningsprosjekt for arbeidere som har fått deg til å forstå at du ikke skal godta situasjonen din. Du tenker på å organisere en arbeiderprotest mot arbeidsforholdene dine.

-         Multinasjonale selskaper er selskaper som har avdelinger i flere forskjellige land. De investerer ofte mye penger og moderne teknologi i de landene de opererer i, og er derfor ofte velkomne.

-         Minst 65 millioner mennesker i verden er direkte ansatt av multinasjonale selskaper.

-         I følge Verdensbanken kontrollerer multinasjonale selskaper 70% av verdenshandelen.

-         Det selskapene tjener på arbeidet i fattige land, går tilbake til det landet der de har base.

-         Kundene har makt til å påvirke supermarkedene. Konkurransen i denne bransjen er så hard at hvis nok kunder krever endringer har ikke supermarkedene noe valg om å lytte eller ikke. Kunden har alltid rett!

-         I 1984 gikk personalet på Dunnes Store i Irland ut i streik fordi de nektet å jobbe med varer produsert i Sær-Afrika under Apartheid. I 1997 ble Dunnes kritisert for forholdene som noen av klærne deres ble produsert under i Burma. Dunnes kuttet forbindelsene med fabrikken i Burma som et resultat av streiken. Press fra folket virker!

I 1996 lagde Christian Aid i Storbritannia en kampanje for at supermarkedene skulle yte sterkere innflytelse over forholdene for arbeiderne i den 3. verden.