De første spor

 Funn av flere gjenstander kan imidlertid tyde på at allerede fra 18.000 år f.v. labbet det mennesker rundt i Guatemalas grønne regnskog. Som de fleste av sine samtidige var disse tidlige Guatemaltekerne jegere og samlere, frem til rundt 3500 år f.v. Da begynte dyrkning av mais, og med det må vi kunne anta at folk begynte å slå seg til ro. Fra rundt 200 år v. t og frem til rundt 900 år v. t var det som kalles Mayaenes gullalder. De hadde samlet seg i store byer, og bygde templer og pyramider som gikk egypterne en lang gang. Men, etter rundt 900 år v. t begynte Mayakulturen å rulle i nedoverbakke. Ingen vet med sikkerhet hva det var som gjorde at store byer ble forlatt, og at sivilisasjoner gikk til grunne. Og mens den sterke staten svant hen, bygde det seg opp regionale kongedømmer og mindre byer.

Etter at Spanjolene snublet over ”den nye verden” på vei til India, arrangerte de flere fredlige ekspedisjoner til Guatemala fra ca 1518 og utover. Kort tid etter at de spanske conquistadorene hadde kommet til landet resulterte de ukjente bakteriene og virusene fra Europa i epidemier som ødela store befolkningsgrupper. Og ikke nok med det. Spanjolene, med Hernan Cortes bestemte seg for å erobre hele landet. Brødrene Alvaro ledet erobringen, og allierte seg med noen høvdinger i landet mot de andre stammene. Det tok kort tid før Spanjolene hadde kontrollen over landet, og sluttet det til Mexico som et felles område kalt ”New Spain”.

Selvstendighet

Etter nesten fire hundre år som Spansk område erklærte Guatemala 15 september 1821 seg selvstendige. Som så mange andre land etter løsrivelse fra en kolonimakt var friheten fra Spania starten på en lang og turbulent periode for Guatemala. Først gikk Guatemala inn i en kortvarig union sammen med Costa Rica, El Salvador, Honduras og Chiapas i Mexico. Denne unionen brøt raskt sammen, før de provinsene Guatemaltekiske provinsene formet det de kalte United Provinces of Central America. Det var et kortvarig prosjekt som brast ut i borgerkrig fra 1838 1840.

Det ene kuppet etterfulgte det andre i nesten hundre år, frem til en militærjunta grep makten og arrangerte landets første frie demokratiske valg i 1944.

Kald og varm krig

Som de fleste land i verden ble Guatemala sterkt påvirket av den kalde krigen som brøt ut rundt 1955. De internasjonale kjempene USA og Sovjetunionen styrket sin kontroll over sine nærområder, og Mellom-Amerika ble betraktet som USAs bakgård. Som et ledd i USAs politikk for å forhindre spredning av sosialisme og kommunisme i Mellom-Amerika, mottok den Guatemaltekiske hæren massiv støtte fra de amerikanske myndighetene.

Den andre fritt valgte Guatemaltekiske presidenten, Jacobo Arbenz, ble kastet i et kupp arrangert av CIA med støtte i en liten landeiende elite i landet. Dette gjorde de etter at presidenten Arbenz og myndighetene innførte en dekret som eksproprierte store landområder fra den Amerikanske fruktgiganten United Fruit Company.

Etter et par kupp og presidenter mellom 1954 og 1966, kom Julio Cesar Mendez Montenegro til makten som president. Han var representant for senter-venstre revolusjonspartiet, og lovet demokratisk åpning av landet. Men som en konsekvens av at venstresiden hadde kommet til makten dannet det seg paramilitære høyregrupperinger i form av organisasjoner som ”Hvit Hånd” og ”Den Hemmelige Antikommunistiske Hæren”. Disse militante formasjonene var ansvarlige for omfattende overgrep mot intellektuelle, bønder og sosialister, og lå i åpen borgerkrig mot den sosialistiske Geriljaen.

Generaler, Gerilja og norsk president

Gjennom en omstridt valgseier kom den halvt norske generalen Kjell Laugerud Garcia med norsk far og Guatemaltekisk mor til makten. Han holdt makten i en periode på fire år, før nok en general tok makten gjennom nok et valg preget av uregelmessigheter og juks i 1978. Med et parlamentarisk system basert på juks, kupp og sterk militær kontroll var grobunnen for geriljastyrker stor. I løpet av 1970 tallet dannet det seg to nye geriljaer i landet. Disse startet og intensiverte sin geriljakrigføring gjennom tiåret. Geriljakrigføringen spredte seg fra jungelen til byene, og kombinasjonen undertrykking, ideologi og våpen gjorde situasjonen spent i landet. Den Guatemaltekiske hæren systematiserte sin undertrykking og brudd på menneskerettighetene, og ble så brutal at Jimmy Carter i 1979 stoppet all militær hjelp fra USA til hæren. Umiddelbart etterpå tok Israel over som den Guatemaltekiske hærens hovedsponsor av våpen og trening.

I 1982 samlet de fire geriljaene EGP, ORPA, FAR og PGT seg til en geriljahær kalt URNG. URNG var sterkt inspirert av den Nicaraguanske geriljaen FSLN og tilsvarende sosialistiske militante grupperinger i regionen. Borgerkrigen mellom den sosialistiske geriljaen og hæren intensiverte seg ut over 1980 tallet, og overgrepene var omfattende. Store grupper urbefolkning flyktet fra landet og til Mexico, og situasjonen på landsbygda var prekær.

I 1992 fikk Rigoberta Menchu Nobels Fredspris for sitt arbeid med å formidle de overgrep som var gjort mot urbefolkningen av hæren gjennom 1970 og 80 tallet.

Fred

I 1996 sluttet den 35 år gamle borgerkrigen med en fredsavtale mellom geriljaen og regjeringen til Alvaro Arzu. Geriljaen lot seg avvæpne i bytte mot blant annet landområder til jordbruk. Krigen var over, men sårene den etterlot seg var og er til den dag i dag omfattende. Man regner med at i løpet av krigens løp ble så mye som en million mennesker interne eller eksterne flyktninger. Mange reiste til Mexico, mens andre ble internt fordrevne. En sannhetskommisjon satt ned av FN i etterkant av freden konkluderte med at den Guatemaltekiske staten med hæren som verktøy hadde uttøvd en intensjonell folkemordspolitikk mot enkelte etniske grupper i landet. Bevisene for den utstrakte mishandlingen av befolkningen og omfattende brudd på menneskerettighetene gjorde at Bill Clinton i 1999 på vegne av USA beklaget at de hadde gitt støtte til den Guatemaltekiske hæren på 1970 og 1980 tallet.

I tiden etter freden i 1996 har det vært avholdt flere frie og relativt fredelige valg. Men selv om det ikke lengre er åpen krig mellom de sosialistiske og de konservative kreftene i landet, er det stor åpen uenighet og konflikt i landet. Guatemala er fortsatt et av verdens fattigste land, og ulikheten innad i landet er enorm. En liten adel bestående av en håndfull styrtrike familier holder politisk og økonomisk kontroll over en stor majoritet av befolkningen, hovedsakelig bestående av Maya Indianere uten reell politisk påvirkningskraft.