Arzumanara 15 år

Om kvelden ble vi fortalt at syklonen CIDR skulle komme. Jeg lurt på hva CIDR var. Ut over kvelden så vi at den sterke vinden kom. Hele familien gikk inn i huset; mine foreldre, mine to søstre og slektningene mine. Plutselig så jeg masse store trær som falt og blikktaket falt av huset vårt.

Vi hørte kuene hyle og skjønte at skuret de var i hadde kollapset oppå de. Så tok vi kuene inn i huset.

Det var helt forferdelig. Alle gråt. Jeg har aldri opplevde noe lignende. Hele natten var vi i fare. Vi ble sterkt påvirket av CIDR. Kuene våre ble skadet og huset vårt ble ødelagt. Vi fikk ikke noe nødhjelp. Men vi og kuene måtte jo ha et et tilholdssted. Vi har måttet låne penger til nytt blikktak, men vi er enda ikke ferdig med å reparere huset. Ingen mennesker døde i landsbyene, men mange ble skadet fordi de prøvde å redde sine husdyr og boliger.

Da OD var på besøk 2. mai i år var det akkurat blitt klart at de ikke ville bli truffet av syklonen Nargis som da var på vei til Burma.
- det kom ingen offisielle myndigheter til landsbyen for å varsle om syklonene forteller Arzumanara. De er også hele 2 km unna nærmeste sikre tilfluktssted. Veiene til landsbyene ble også blokkert flere steder av syklonen.

Purnima 13 år (Purnima sitter forran i bildet, bak henne står familien hennes)

15. november var det mange som snakket om syklonen, men jeg var ikke redd. Utover kvelden ble vinden veldig sterk. Foreldrene mine, broren min og meg så at vinden vokste seg sterkere.  Vi åpnet døren til huset vårt for at vinden skulle blåse gjennom. Så falt huset vårt sammen som om det var av papp. Vi måtte dra til onkels hus. Det var en veldig vond natt. Vi satt og ba.

Da vi kom tilbake fra onkels hus dagen etterpå var vi svært ulykkelige. Hva skulle vi gjøre? En del av huset vårt var fullstendig ødelagt. Kjøkkenet vårt var også ødelagt. Vi spiste frokost og snakket om hva vi skulle gjøre. Etter tre måneder er huset fortsatt ikke ordentlig bygd opp igjen. Jeg er veldig redd, men vi prøver i hvert fall å fikse huset vårt.  Når jeg tenker på Cidr blir jeg veldig sint, men jeg prøver å ikke tenke på det.

Shukla, 13 år

Pappa selger tobakksblader. Han var ikke hjemme da vi ble advart om syklonen på kvelden. Vi, mamma og mine to brødre og jeg, følte oss ensomme. Vi ble i huset, men det ble fullstendig ødelagt av syklonen. Vi måtte løpe til onkels hus. Vi var så redde og ba for at Cidr skulle stoppe. Det var så mye vind og regn.
Alt ble ødelagt. Vi følte oss så hjelpeløse. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre.

Pappa ble skadet av syklonen. Vi fikk ingen mat på to ”måltider”. Alt i huset ble ødelagt og vi mistet hønene våre.

Pappa lånte penger av en onkel for å bygge opp igjen huset vårt, men det er ennå ikke fullstendig bygd opp igjen.