Hvordan er miljøet på universitetet ditt?
Probir: Khulna University er et stort ganske nytt universitet som er veldig populært. Her er det ikke forstyrrende student politikk. Studentene har et godt miljø seg imellom og fokuserer på studiene sine. Lærerne er veldig instilt på å støtte eleven og har også ved flere anledninger støttet studenter økonomisk. Jeg har selv tidligere lånt penger av en lærer, som jeg har tilbakebetalt. Skoleområdet er fint med separate studentboliger for gutter og jenter. Jeg bor selv i studentbolig. Det er fotball og cricketturneringer på skolen. Men jeg studerer først og fremst hardt. Hvis man får 100 prosent på en prøve får man ekstra poeng. Jeg føler meg veldig heldig som får studere her. Men jeg er svært frustrert i forhold til mine muligheter etter at jeg er ferdig med studiene mine. Det er ikke nok jobber til studenter i Bangladesh – dette er i hovedsak grunnen til at jeg har lyst til å finne jobb utenlands. Som student i Khulna kan jeg få deltidsjobber som f.eks privatlærer, det kan jeg ikke på landsbygda.
Probir Saha kommer fra en lavklassefamilie. Faren driver ulike små foretninger som han tjener mellom 3000-4000 thaka i måneden på (i underkant av 300 NOK). Han har en bror og en søster.
Les mer hans bakgrunn her.
Tahmina: Khulna U & Rajshahi U er to svært forskjellige universiteter. I Khulna studere studentene engelsk, det gjør de ikke i Rajshahi. For å kunne få en god jobb må jeg derfor studere engelsk. På mitt universitet er det også et stort problem med studentene er involvert i politikk.
Tahmina Afroz sin far jobbet for regjeringen, men døde da hun gikk i 5 klasse. Broren jobber i servicenæringen, søsteren går i 12. klasse. Moren er med i en micorfinansgruppe. Les mer om hennes bakgrunn her)
Hvorfor er studentpolitikk negativt i Bangladesh?
Tahmina: De ulike politiske studentgruppene settes opp mot hverandre og det kan føre til svært voldelige opptøyer. Det hender ofte at skolen må stenge på grunn av opptøyene. Studier som skal ta 3-4 år kan dermed ta opp til 8 år. For studenter som allerede sliter med å ha råd til å fullføre studiene. Foreldrene kan også gi opp barnas utdannelse fordi det aldri ser ut til at de kan fullføre. Om lag 50% av studentene på universitetet mitt er involvert i studentpolitikk.
Hvorfor involverer studentene seg i politikk?
Probir: Studentene får mange muligheter gjennom de politiske partiene fra økonomisk støtte til tilgang på ulike fasiliteter. De føler at de hører til en gruppe og får makt. Hvis studentenes familie har dårlig råd kan økonomisk støtte fra et parti komme godt med.
Faridul: Første skoledag prøvde de ulike politiske partiene å verve de nye studentene. De lovte oss en rekke nye muligheter hvis vi ble med. Det var et ganske sterkt trykk, men etter 2-3 dager roet vervingen seg heldigvis.
Faridul sin familen tilhører middelklassen i Bangladesh. Hans far er pensjonert regjeringstjenestemann. Han har en yngre bror og to gifte søster (som begge giftet seg etter fylte 20 år). Les mer om hans bakgrunn her
Hvordan er forholdet mellom gutter og jenter?
Probir: Gutter og jenter er gode venner på universitetet vårt. De hjelper hverandre i klasserommet.
Gutter spiller fotball og cricket. Jenter spiller ludo. Begge spiller carambol (kurong).
Jenter har selvtillit i klasserommet. De får også bedre karakterer enn guttene.
Hva synes dere om pensum?
Probir: Vi har ikke et godt eksamenssystem. Det baseres på pugging og oppfordrer ikke til kritisk tenking. Vi får også ofte karakterer etter om læreren liker oss eller ikke. Jeg synes også pensum er dårlig bygd opp. Jeg tar master i matte, men må også studere for eksempel psykologi og sosiologi. Hva har det med matte å gjøre?
- 80% av studentene kommer fra relativt fattige familier.
Får dere jobb etter at dere er ferdig med studiene?
Tahmina: det er ikke lett å få en jobb etter studiene, men når vi får en jobb må vi støtte familien. Men dette er o det hele tatt veldig vanskelig.
Hva med mat og økonomiske forhold på skolen?
-Probir: Kvaliteten på maten vi får på skolen er svært dårlig. Det hender det er biller i dalen og risen. Allikevel spiser alle maten. Vi har ingen andre muligheter til å kjøpe mat. Det hender studenten sloss om matbetjeningen. Det er regjeringen som finansiering maten, men de sørger ikke for nok støtte.
Hvordan kan situasjonen for studentene bedre?
Probir: Mange studenter reiser utenlands. Det finnes ikke nok jobber som samsvarer med den utdannelsen man har tatt. Jeg vil reise utenlands hvis jeg får sjansen. Lærere forlater også ofte landet. I løpet av et år kan så mange som 30-40% av lærerne forlate skolen og reise utenlands.
Faridul: Hvis vi gjør vårt beste, kan forholdene bli bedre, men nå er de ikke gode.
Shankar: Alle deler av landet er korrupt, men utdanningssystemet er det mest korrupte.
Probir: de internasjonale bedriftene som kommer til Bangladesh tilbyr bare dårlig betalt ukvalifisert arbeid. Hvis du vil ha en god jobb trenger du gode kontakter. Selv om en stilling lyses ut har bedriften i praksis allerede funnet en kandidat – en de allerede kjenner til. Evner kan ikke konkurrere med kontakter.
Fakir: som lege kan man få jobb hvis man for eksempel oppretter en egen praksis.
Jenter jobber også som leger, ofte som gynekologer.
Shankar: Universitet i Dhaka er ikke lenger tilgjengelig for fattige studenter. Landsbyskolene kan ikke konkurrere med det høyere bynivået. De har for eksempel ikke fått dataopplæring og nivået på lærerene er mye lavere på landsbygda.
