Totalt innjobbet: 22.690.770
Samarbeidsorganisasjoner: Norge: Regnskogsfondet. I Brasil: CCPY, ISA, FORIN og CTI. Prosjektsamarbeidet mellom Regnskogfondet og OD ble avsluttet i 2007. Prosjektene ble i siste perioden av samarbeidet samfinansiert med Norad- midler.
Støtte til indianerne i Rio Negro
Prosjektets overordna mål: Å utvikle et offentlig anerkjent utdanningssystem som ivaretar indianernes språk, kultur og levesett.
I øvre Rio Negro regionen i nordvestlige Brasil, mot grensen til Venezuela og Colombia, kjemper et trettitalls indianske folkegrupper for å gjenvinne kontrollen over sine liv, sin kultur og sine landområder.
I over hundre år har misjonærer og byråkrater forsøkt å tvinge indianerne i Rio Negro området til å bli såkalt siviliserte brasilianere. De har blitt påtvunget et utdanningssystem, et levesett og et språk utviklet av og for storsamfunnet. I prosessen har indianerne nærmest mistet sitt språk, kultur og tusenår gammel kunnskap om å leve i, av og med regnskogen. Ved hjelp av et nytt utdanningssystem tilpasset indianernes eget språk, kultur og levesett, er de nå i ferd med å snu denne utviklingen.
Mistet kunnskapen om skogen
Indianerne i øvre Rio Negro regionen i Brasil ble i store deler av forrige århundre tvunget av brasilianske misjonærer, med myndighetenes velsignelse, til å gi opp egen kultur, bli kristne og gå i skoler for å lære det storsamfunnet mente var viktig. Dette medførte at språk, kultur og tusenår gammel kunnskap om å forvalte regnskogen ble kraftig svekket. Mange landsbyer ble fraflyttet fordi familiene flyttet til misjonærstasjonene eller byene.
Økt selvstyre
På begynnelsen av 90-tallet, dannet en del av indianergruppene (som utgjorde over 30.000 indianere) den regionale paraplyorganisasjonen FOIRN. De maktet å oppnå anerkjennelse av indianske landrettigheter for tradisjonelle territorier på godt over 100.000km2. Dette åpnet muligheten for økt selvstyre og å gjenvinne den indianske kulturen. Sentralt i indianernes kamp var å utvikle et utdanningssystem som sikret at de nye generasjonene fikk kunnskap om tradisjonelt språk, kultur og forvaltning av regnskogens ressurser. Med støtte fra organisasjonen ISA, Regnskogsfondet og Operasjon Dagsverk har de indianske grupper igangsatt utviklingen av et indiansk utdanningssystem.
Indianske skoler
Mange av de indianske språkene i regionen fantes kun i muntlig form, så utviklingen av nye skriftspråk og lærerbøker var nødvendig. Nå er flere skoler startet opp, der undervisningen blir ledet av indianske lærere på lokale språk, med et tilpasset pensum og egen skolekalender. Lokale skoleråd leder dette arbeidet. I disse områdene har de fleste landsbyboerne flyttet tilbake og de indianske skolebarna har allerede etter et par år blitt godt kjent med og stolt av eget språk, kultur og tradisjonelle vis å forvalte skogens ressurser på.
Ny lov
I 2006 kom en lov i Brasil som regulerer bruken av statseid skog, som utgjør halvparten av brasiliansk Amazonas. Videre har en rekke nye urfolksterritorier og verneområder blitt etablert, miljømyndighetene slår ned på ulovlig tømmerhogst, ulovlig jordnruk og landtyveri, og overvåkingen av skogforvaltningen er blitt betydelig styrket.
Ett av de nye godkjente urfolksterritoriene i 2006, Balaio, ligger i Rio Negro-regioenen. Her har Regnskogfondet i mange år støttet indiansk utdanning, naturressursforvaltning og styrking av indianske organisasjoner.
I 2006 kom tre viktige gjennombrudd:
I kommunen Sao Gabriel da Cachoeira, ble tre indianske språk vedtatt som offisielle språk på linje med portugisisk. Det betyr at alle offentlige tjenester må tilby service på alle fire språk, og at kommunen skal legge til rette for indianske språk i skoler og media.
Det andre gjennombruddet er et enda tydeligere resultat av Regnskogfondets prosjekt. Utdanningsmyndighetene har nå bestemt at prosjektets skolemodell og pedagogiske prinsipper skal være malen for alle de 200 grunnskolene i kommunen! Dette arbeidet er støttet av OD.
Støtte til Yanomami-indinanere
Yanomami-indianerne har i årtusener levd i de kuperte regnskogsområdene i det nordlige Brasil og det sørlige Venezuela. I dag lever det vel 20.000 yanomamier fordelt på omtrent 350 landsbyer som er spredd utover et område dobbelt så stort som Portugal. Området er utilgjengelig, og fram til 1970-tallet levde de fleste yanomamiene uten kontakt med storsamfunnet.
Prosjektets hovedmål: At yanomamiene utvikler et nettverk av skoler med kvalifiserte yanomami-lærere, der både skolene og lærerne har offentlig godkjenning og finansiering.
Prosjektet hovedsatsninger:
- Utdanne egne yanomamilærere
- Drive skoler i yanomamienes landsbyer
- Støtte til organisering av yanomamilærerne
- Utvikle et pensum som bevarer yanomamispråket
Målet med dette prosjektet er å gi yanomamiene muligheter til å leve uavhengig i deres tradisjonelle territorier gjennom å etablere et kulturelt og sosialt tilpasset utdanningstilbud. Yanomamienes skoler skal tilby indianerne nødvendig kunnskap om det moderne samfunnet, samtidig som de ivaretar deres tradisjonelle kultur. Dette prosjektet var hovedfokus i Operasjon Dagsverks kampanje 1997 - "Egen utdanning - egen framtid."
Noen resultater
Programmet har resultert i at 34 landsbyskoler med 35 yanomamilærere fungerer. Det organiseres årlige lærerkurs sammen med to andre organisasjoner. Totalt får 75 unge yanomamier lærerutdanning. De utgir sin egen avis, med et opplag på 800 som distribueres til rundt 60 yanomamiskoler.
Bakgrunn
På brasiliansk side ble denne situasjonen forandret midt på 1970-tallet da myndighetene satte i gang byggingen av en riksvei gjennom dette området av Amazonas. Veien åpnet opp regnskogen og førte til en enorm tilstrømming av gullgravere og nybyggere. Inntrengerne førte med seg sykdommer og gullgravingen forurenset drikkevannet med kvikksølv. Kontakten var katastrofal for de yanomamisamfunnene som ble berørt. På få år mistet tusenvis av yanomami-indianere livet gjennom sykdom og konflikt.
Yanomamikomitéen (CCPY) ble opprettet og engasjerte seg i arbeidet med å sikre indianerne landrettigheter og helsetjenester. I 1995 ble CCPY forespurt av yanomamiene i Demini om å starte et utdanningsprosjekt for de 101 beboerne i denne landsbyen. I dag har arbeidet utviklet seg til et program som omfatter en befolkning på 1480 yanomamier med 331 elever og 35 lærere på 34 skoler i to stater (Roraima og Amazonas).
Viktig gjennombrudd i 2007
I 2007 kom et avgjørende gjennombrudd for utdanningsprosjektet for Yanomami-indianere. Etter ti års innsats ble endelig Yanomami-skolene anerkjent av myndighetene i delstaten Roraima. Det gir skolene en rekke nye formelle rettigheter, bl.a. rett til større ressurser til drift fra myndighetene. Regnskogfondets partnere CCPY og Yanomami-organisasjonen Hutukara feiret dette som en stor seier, og det er et vesentlig skritt mot målene om at skolene skal drives uten behov for støtte utenfra.