2018: Frihet til å leve i Palestina

Mål

OD 2018 støtter ungdom i Palestina gjennom tiltak som fremmer fredsarbeid, likestilling og mental helse

Innjobbede midler

19 200 000

Organisasjon

KFUK-KFUM Global

Å være ungdom handler om å være fri. Ungdom i Palestina ble født inn i en konflikt som begrenser mulighetene til å bevege seg og tenke fritt. Alle fortjener å være frie. For frihet er en forutsetning for et lykkelig liv.

Hva har skjedd så langt?

Programmet startet i begynnelsen av 2019, og aktivitetene skal gjennomføres frem til utgangen av 2022. Så langt har har dette skjedd:

- 75 ungdommer som tidligere har sittet i israelsk fengsel har hatt 397 individuelle samtaler med profesjonelle for å få råd om hvordan de kan takle livet etter traumatiske opplevelser under fengselsoppholdet.

- Ungdomsklubber har startet opp i de geografiske områdene hvor det er planlagt at det skal etableres elevråd ved skolene. Arbeidet i ungdomsklubbene vil være med å tilrettelegge arbeidet med å etablere elevråd ved skolene.

- 17 lokale organisasjoner er valgt for å jobbe med demokratiutvikling ved skolene, som inkluderer etablering av elevråd. De har alle erfaring med å jobbe med ungdom og på skoler.

- 100 nyrekrutterte frivillige jobber i støttegrupper for elevdemokrati. Dette er ungdom mellom 20 og 25 år som vil ansees som rollemodeller for de som er yngre. 70% er jenter.

Frihet i hodet

Mange hundre palestinske barn og ungdommer blir hvert år arrestert og satt i militærfengsler

Mange forteller at de blir utsatt for vold, at de blir nektet søvn, advokat, og blir isolert fra familien og vennene sine. Våre barne- og ungdomsår former hvem vi blir som voksne. Mange som har blitt fengslet sliter med å bearbeide opplevelsene i lang tid etterpå. Traumatisert ungdom får ofte problemer på skolen og hverdagen. Mareritt, frykt og usikkerhet gjør det vanskeligere for elever å holde fokuset og motivasjonen oppe i et klasserom. Mange dropper ut av skolen, og fremtiden blir usikker.

Frihet i hodet

Frihet fra diskriminering

Jenter har færre muligheter i livet i det palestinske samfunnet er det som regel menn som tar de fleste avgjørelser

Tradisjonelle kjønnsroller står sterkt , og palestinske jenter opplever undertrykkelse, tjener dårligere, og er mer utsatt for vold. Kjønnsrollene ødelegger jenters mulighet til å kunne bestemme over eget liv, og mange unge jenter blir oppdratt til å tro at de er mindre verdt enn gutter. Det er få kvinner i politikken, og dermed færre som tar kampen for jenters rettigheter og deres muligheter til ta selvstendige valg i det palestinske samfunnet.

Frihet fra diskriminering

Frihet til å påvirke

Palestinsk ungdom mangler muligheter og opplever at deres stemme ikke teller

Unge mennesker i Palestina har veldig liten påvirkningskraft i politikken og i avgjørelser som angår dem. Mange opplever at deres stemme ikke teller, og ser på voldelig motstand mot Israel som eneste mulighet for å skape endring. Vold avler vold og bidrar til et økt konfliktnivå som gjør situasjonen for palestinerne enda verre. Mange unge mangler både kunnskap om sine rettigheter og om verktøy til å skape endring med fredelige og demokratiske virkemidler.

Løsninger

For å skape en bedre fremtid med frihet til å leve for ungdom i Palestina skal vi gjennomføre en rekke ulike tiltak:

Traumebehandling

Gjennom gruppeterapi og samtaler med psykologer og sosialarbeidere lærer ungdom som har sittet i fengsel hvordan de bedre kan håndtere stress og vanskelige opplevelser, for å fungere bedre i hverdagen. Det vil bli gitt opplæring om konfliktløsning, demokrati og menneskerettigheter. Dette skal gjøre ungdom i stand til å gjøre noe med sin egen situasjon og jobbe for rettferdighet og fred.

Likestilling

Unge gutter får opplæring i sunnere former for maskulinitet hvor respekt, ydmykhet og kjærlighet står i sentrum. Vi jobber for å få frem stemmene til unge kvinner slik at de blir hørt. Gjennom utdanning, kampanjer og politisk påvirkningsarbeid støtter vi de unge palestinske kvinners kamp for et mer rettferdig og likestilt Palestina

Rettighetsopplæring

Ungdom får en sjanse til å være en del av løsningen. Palestinsk ungdom får opplæring i rettigheter, demokrati og konfliktløsning. De vil lære om hvordan denne kunnskapen kan brukes for å skape endring. Slik kan palestinsk ungdom skape en bedre fremtid for seg selv og jobbe fredelig for en fremtid.

Ungdom i Palestina lever mellom vegger. Men alle vegger er ikke fysiske

IMG_0624

Les mer om

Historien

Litt bakgrunn:

Tre tusen års historie på tre minutter

I skikkelig gamle dager

De palestinske områdene har vært befolket i mange tusen år. Stedsnavn i Palestina, som Jeriko og Betlehem, vil man kjenne igjen fra Bibelen. Det samme gjelder byer som Beersheba og Nasaret, som ligger i dagens Israel. Jerusalem var senter for jødiske samfunn i lang tid, fram til mange av jødene ble fordrevet av romerne i år 70 e.kr. Enkelte jødiske samfunn overlevde, og noen av disse eksisterer den dag i dag. Etter fordrivelsen fra Jerusalem ble det jødiske folket spredd over store områder i Midtøsten, Nord-Afrika, Øst-Afrika, Europa, og deler av Asia. Siden den gang har området vært bebodd av mange ulike grupper, men siden 600-tallet har arabisk språk og kultur dominert, etter at mesteparten av Midtøsten ble erobret av muslimske hærstyrker fra den arabiske halvøy. I dag er fortsatt det arabiske språket førstespråk i store deler av Midtøsten og Nord-Afrika.

Begrepene «Palestiner» og «Israeler» er kompliserte. Man trenger verken å være muslim eller araber for å være palestiner, og man trenger ikke nødvendigvis å bo i Palestina. Man trenger ikke å være jødisk for å være israeler, eller å være israeler for å være jødisk, og man trenger ikke å være religiøs for å være jødisk. Det bor mange palestinere i Israel, og det bor mange jødiske og israelske bosettere i Palestina. Det er lett å bli forvirret. Men Israelere og Palestinere er stort sett bevisste på sin tilhørighet, og denne tilhørigheten er for mange veldig viktig.

Siden 600-tallet har jøder, kristne og muslimer levd side om side i dette området. Av og til har forholdene mellom gruppene vært fredelige, av og til preget av konflikt og krig. Alle de tre religionene regner Abraham som sin felles stamfar, og flere ulike profeter er viktige i alle de tre religionene. Selv om religionene har mye til felles, har konflikt over religion vært en ingrediens i regionens historie. Fra slutten av 1000-tallet til slutten av 1200-tallet reiste mange korsfarere fra det kristne Europa til det hellige land for å frigjøre det fra muslimene, og vant noen midlertidige seire, før området ble gjenerobret av muslimske styrker. Både antisemittisme og islamofobi har en lang historie i Europa. Også i Norge. Norske korsfarere reiste for å sloss mot muslimer, og grunnloven fra 1814 forbø jøder adgang til Norge.

Mange steder, særlig i Europa, men også i midtøsten, ble jødene utsatt for forfølgelser og vold. Fra andre halvdel av 1800-tallet begynte mange europeiske jøder å emigrere til de bibelske områdene, som følge av jødeforfølgelsene i Europa. Etter første verdenskrig ble landegrensene i Midtøsten endret drastisk, og Storbritannia endte opp med å kontrollere det som i dag er Israel og Palestina. I denne perioden ble mye av grunnlaget for en jødisk stat i regionen lagt, og storstilt jødisk immigrasjon til til Israel og Palestina startet. Etter nazistenes fremvekst økte innvandringen. Dette førte til konflikt med de palestinske araberne som allerede bodde der. Strømmen av jødiske immigranter og flyktninger fortsatte under og etter andre verdenskrig, da seks millioner jøder ble drept under holocaust. Mellom 1917 steg den jødiske befolkningen i Palestina fra rundt 56 000 i år 1917 til ca. 650 000 i 1948.

Staten Israel oppstår

FN foreslo i 1947 at Palestina burde deles i to, der jødene ble tildelt 55 prosent av jorda, mens de palestinske araberne fikk 44 prosent. Dette utløste en krigsom skulle føre til begynnelsen på det palestinske flyktningproblemet. I 1948 erklærte Israel seg som selvstendig stat. Da var allerede en krig mellom den jødiske og arabiske befolkningen i gang. Etter opprettelsen av staten Israel utviklet denne lokale konflikten seg til en regional krig da de arabiske nabolandene Egypt, Irak, Jordan, Libanon og Syria invaderte Israel.

En flyktningkrise oppstår

Israel gikk seirende ut a konflikten, og krigen førte til at rundt 750 000 palestinere, ca halvparten av befolkningen, mistet sine hjem. Over 400 palestinske landsbyer ble ødelagt. De fleste flyktet til Gaza og Vestbredden og til Jordan, Libanon og Syria. I dag finnes omkring 5 millioner palestinske flyktninger. Etter krigen satt Israel igjen med et landområde som tilsvarte 77 prosent av det historiske Palestina.

Resten av Palestina okkuperes

I 1967 brøt en ny krig ut. Da mistet ca. 300 000 palestinere sine hjem. I løpet av krigen okkuperte Israel resten av de palestinske områdene, Vestbredden og Gaza, som de fortsatt okkuperer i dag, 51 år senere.

Motstand og fredsforhandlinger

Det har i mange tiår har det pågått en palestinsk kamp for frigjøring. Mellom 1987 og 1993 brøt et opprør mot den israelske okkupasjonen ut. I et forsøk på å skape fred, ble i 1993 Oslo-avtalen signert, som skulle være starten på en fredelig løsning på konflikten. Ifølge avtalen skulle palestinsk selvstyre opprettes, og israelsk militær tilbaketrekning fra okkuperte områder påbegynnes, men 25 år senere finnes ingen palestinsk stat, og 600.000 bosettere har flyttet inn i Vestbredden. Bosetninger er en stor hindring for fred, og i strid med internasjonal lov. Bosetninger gjør det stadig vanskeligere å finne en god løsning for de palestinske flyktningene som ønsker å vende tilbake. Vestbredden er litt større enn Akershus fylke, og det bor allerede over tre millioner mennesker der. Mellom 2000 og 2005 fant et nytt opprør sted. Denne gangen brukte palestinerne mer voldelige virkemidler, som selvmordsbombinger og rakettangrep mot både militære og sivile mål, og det israelske militæret svarte med voldelig undertrykking av opprøret.

Den israelske hæren strammer grepet

Under opprøret, begynte i 2003 Israel å bygge en separasjonsmur som skiller israelske og palestinske områder. Israelerne hevder at denne muren bygges av sikkerhetshensyn og frykt for palestinsk terror. Palestinerne hevder derimot at dette handler om å gjøre det vanskeligere for palestinere å bevege seg fritt, og om å gjøre det lettere for nye bosettere å ta mer palestinsk land. Muren har blitt fordømt av FN. Den israelske hæren har bygd mange kontrollposter og veisperringer på Vestbredden, som gjør det vanskelig for palestinerne å forflytte seg innenfor sitt eget land. Det gjør også at mange palestinere blir utsatt for vold og uverdige opplevelser hver dag i møte med militæret på slike kontrollposter.

I 2007 blokkerte Israel Gazastripen. Det vil si at det er ulovlig for mennesker og varer å bevege seg inn og ut av området. Det gjør det veldig vanskelig å leve på Gaza. Militæroperasjoner og rakettangrep blir også gjennomført mot Gazastripen.

Hamas er et palestinsk politisk parti med en militær fløy, som styrer Gaza. De regnes av mange land som en terrororganisasjon. Hamas og andre militante grupperinger på Gaza sender av og til raketter mot Israel. Disse rakettene treffer både militære og sivile mål, og skaper usikkerhet blant deler av den israelske befolkningen. Hamas har også organisert selvmordsangrep mot sivile mål. Israelske militæroperasjoner har til gjengjeld ført til massive ødeleggelser på Gazastripen, og tusenvis av drepte palestinere. I år har over 120 palestinske demonstranter blitt drept og 13.000 skadet.

Hva er antisemittisme?

Antisemittisme er fordomsfulle eller hatefulle holdninger mot jødiske personer. Hatefulle holdninger mot jøder har en lang historie. Allerede for flere tusen år siden ble det jødiske folk utsatt for vold og massakre. Mange av jødene bodde den gang i områdene som i dag heter Israel og Palestina. Flere ganger ble de sendt på flukt. Mange endte opp ulike steder i Midtøsten, og senere i Europa. Særlig i Europa ble jødene behandlet dårlig. Ofte ble jøder bosatt i egne områder, og nektet å jobbe i mange yrker. Mange jøder ble utsatt for hets og vold, og sendt videre på flukt til nye land. Jødenes historie har mye til felles med humanitære kriser vi kjenner igjen fra vår egen tid. Det mørkeste kapittelet i jødenes historie fant sted under andre verdenskrig, da nazistene utryddet seks millioner jøder på grunn av rasistiske og antisemittiske forestillinger og holdninger.

Antisemittisme handler ikke bare om vold. Det handler også om fordomsfulle og hatefulle ytringer om jøder. Det eksisterer fortsatt stereotypiske og fordomsfulle forestillinger mot jøder den dag i dag. For eksempel, har du kanskje hørt ordet «jøde» brukt som et skjellsord. Det regnes faktisk som antisemittisme.Antisemittisme har mye til felles med rasisme. Men antisemittisme handler om holdninger mot et folk som bindes sammen av en blanding av kultur, religion, språk og historie, ikke nødvendigvis av hudfarge eller utseende.Vi mener at antisemittisme kun gjelder ytringer, holdninger og handlinger rettet mot jødiske personer, det jødiske folk, eller jødisk arv og kultur. Meninger om ting det israelske militæret gjør, eller meninger om israelsk politikk, er slik vi ser det, ikke antisemittisme. Det er alltid greit å ha meninger om ting en stat gjør, og om politikk. Ingen stater i verden har fritak fra kritikk. Det handler om ytringsfrihet. Samtidig er politikere mennesker, og fordomsfulle personangrep er aldri greit, verken mot politikere, medelever på skolen eller noen andre.

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer