Praktiske øvelser

Lær og forstå årets prosjekt

Livsmestringsprogrammet i Uganda er for ungdom som ofte har gått glipp av skolegang på grunn av fattigdom, flukt og krig. Målet er å gjøre ungdommene stolte og selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Her er noen av aktiviteten som er i prosjektet, som fungerer like godt på norske skoler! Først leser du innledningsteksten, og så velger du selv hvilke aktiviteter dere skal gjøre.

Livsmestring

Fra 15 minutter til 1 time

Tavle, eller store ark og tusjer

Innledningstekst

Leses høyt for gruppen når dere starter

Prosjektet Strømmestiftlesen har i Uganda er et ettårig livsmesteringskurs. Ungdommene som deltar på kurset møtes ca. 3 timer mandag til fredag. Kurset baserer seg på dialog, og de har en rekke forskjellige aktiviteter for å bruke dialog og forstå det viktigheten og fordelene med dialog. Det samme skal vi gjøre i dag. Vi skal nå være en livsmestringskurs-gruppe, og ha noen øvelser sammen slik som ungdommene i prosjektet har.

For at disse aktivitetene skal fungere er det viktig at dere også er innstilt på å delta. Om ikke dere deltar med deres innspill, tanker og ideer kommer ikke øvelsene til å fungere. Den samme utfordringen har de i Uganda, og det er like vanskelig for ungdommen i prosjektet å delta og dele sine tanker de første gangene som det er for dere nå. Men det er også en øvelse, for om vi øver oss på å snakke høyt, delta i samtaler og dele våre tanker vil det gå enklere neste gang.

Vi skal ta opp litt forskjellige temaer i dag, og dere skal være med å velge underveis. Vi skal forsøke å ta med oss de erfaringene vi har, men også forsøke å tenke hvordan noen av disse temaene for ungdommen i prosjektet. Ungdom møter på mange av de samme utfordringene gjennom livet, men både årsakene og konsekvensene kan være veldig ulike for ungdom i Uganda og norsk ungdom.

Aktivitet 1: Nye navn

Tidsbruk: 30 minutter

Gjennomføring:

Gruppa sitter litt rundt om, ikke nødvendigvis i en sirkel. En person om gangen får fokuset, og starter med å si navnet sitt. Deretter skal de andre deltakerne i gruppen finne på ord som har samme forbokstav som navnet til personen. Si høyt at det ikke skal brukes negative ord. Etter det har kommet noen ulike alternativer velger personen selv hvilket av ordene han/hun vil beholde som sitt nye navn i livsmestringskurset. Etterpå får neste person fokuset og starter med å si navnet sitt. Samme prosess følges til alle i gruppen har fått et nytt livsmestringskurs-navn.

Eks:

Personen sier hun heter Marie. Da kommer deltakerne gjerne med ord som: Mango, Monkey, Mali osv. Kom gjerne med minst 3 alternativer, så skal Marie selv velge hvilket navn hun vil ha av alternativene de andre gav henne. Marie velger Mango, og dermed vil hun fra da av bli referert til som Mango av de andre livsmestringskurs-deltakerne.

Grunnen til å gjøre dette (Skal leses høyt for gruppa når aktiviteten er over):

Å gi alle kursdeltagere nye navn har flere fordeler. I mange land kan det blant annet ligge informasjon om sosial status eller bakgrunn i personlige navn. Nye, likestilte navn, gjør at alle deltakerne kommer på samme sosiale nivå. Samtidig gir det deltakerne en ny tilhørighet, og muligheten til å skape en ny versjon av seg selv.

Aktivitet 2: Problemtre, analysere problemer

Tidsbruk: 30 min - 60 time

Se bildene under for eksempel på problemtre, og mal

Dette er en aktivitet for å analysere problemer sammen. Det kan brukes ved store og små problemer. Her har dere problemer rettet til årets prosjekt, men dere kan godt bruke egne problemer. Som for eksempel; jeg forsover meg ofte til skolen, jeg føler på press på å få gode karakterer etc. Vi anbefaler først å analysere et litt enklere problem, og deretter lese historien under og finne problemer ved historien for å forstå mer av året prosjekt.

Hver deltaker har et lite tre hver, og sammen har dere et stort tre på et større ark.

  1. Si at det første tema vi skal ha er: ung graviditet. Spør om noen har forslag til hva som kan være problemet. Om ingen har forslag, sier du at problemet er: du er ung og finner ut at du er gravid og det er for sent å ta abort, og alle skriver det i stammen på treet.
  2. Nå skal de snakke med de som sitter ved siden av, og diskutere konsekvensene til problemet og skrive det i bladene på treet.
  3. Ta en runde høyt for å diskutere konsekvensene, hør hva de forskjellige har kommet frem til. Og fyll det inn i det store treet. Still oppfølgingsspørsmål og be de forklare hvorfor det er en konsekvens.
  4. Nå skal de snakke med det ved siden av om årsakene, og fylle det inn i røttene.
  5. Ta en ny runde høyt om årsakene, diskuter og skriv det i det store treet. Still oppfølgingsspørsmål og be de forklare hvorfor det er en årsak.
  6. Når treet er fylt ut, er siste diskusjon om løsninger. Ta dette høyt med alle og spør om noen har forslag til hva som kan få treet til å falle. Si høyt: For å få problemet og konsekvensene til å falle må en drepe røttene, hva kan en gjøre med årsakene?
  7. Oppsummering, spør om hva de har lært om temaet og diskusjonene

Mal på problemtre og eksempel

  1. Image

    Mal på problemtre

  2. Tre

    Eksempel på stort problemtre

Aktivitet 3: Problemtre, analysere problemer. Historie fra Uganda

Les denne historien om Melingrose (17 år) høyt.

Dette er andre gang i mitt liv at jeg er i eksil. Da jeg var liten, fortalte mamma meg at vi bodde i flyktningområdet i Uganda. Men så flyttet vi tilbake til Sør-Sudan. Men nå er vi tilbake i Uganda.

Jeg vet ikke hvem som er faren min.

Mamma er alkoholiker. Da jeg var liten gikk mamma på bar, og glemte meg hjemme. Mamma brukte alle pengene på alkohol og jeg måtte klare meg selv.

Vi hørte rykter om at soldatene nærmet seg stedet vi bodde. Jeg spurte mamma om vi ikke skulle rømme fra Sør-Sudan. Jeg var så redd. Men mamma ville ikke reise. Jeg ble mer og mer redd, men jeg kunne ikke rømme alene, og jeg følte ansvar for mamma.

Da krigen kom til der vi bodde, ble vi boende. Det var grusomt. Heldigvis var det noen naboer av oss som hjalp mamma og meg med å flykte. Men i løpet av flukten forsvant mamma. Ingen visste hvor det hadde blitt av henne.

Senere fikk jeg vite at mamma hadde blitt drept i ødemarka alene.

Til vanlig liker jeg å synge, jeg finner trøst i å synge. Også liker jeg å treffe venner, å høre de fortelle historier hjelper.

Da jeg kom til flyktningeleiren, fikk jeg matrasjoner, litt mat hver dag. Det var godt å få mat igjen.

Så giftet jeg meg. Jeg var 10 år. Jeg hadde jo ingen andre. Mannen min var alkoholiker, men han lovte at han skulle slutte å drikke om vi giftet oss. Jeg var et barn, jeg trodde på ham da han sa det.

Jeg forsto raskt at det var viktig at jeg ikke ble gravid. Jeg visste at det ville være vanskelig for et barn å vokse opp med så lite mat og uten mulighet til å vaske seg.

Mannen min sluttet ikke å drikke. Når han ble full, slo og sparket han meg, fornærmet og misbrukte meg. Jeg var redd. Jeg visste jeg var helt alene og at ingen kunne hjelpe meg.

Jeg savner mamma. Hun var kanskje ikke en veldig god mamma, men hun var mammaen min. Jeg tenker på henne og savner henne.

Jeg klarte å flykte fra mannen min. Jeg ble ikke gravid. I dag bor jeg sammen med en nabo som har to barn.

Det er vanskelig å bo hos noen jeg ikke er i familie med. Det forventes selvsagt at jeg bidrar her jeg bor, og den eneste måten å overleve på er å samle ved. Men det er et farlig og tungt arbeid.

Jeg går i en kirke. Der møter jeg eldre kvinner og de lytter til meg. Utenom dem er det ingen som lytter. Jeg er så alene. Jeg drømmer om frihet og selvstendighet. Og det å ha noen der, noen som er glad i meg.


Aktivitet: Problemtre

  • Spør gruppen om de kommer på noen temaer fra historie vi nettopp fikk høre. Gi eksempler som: Sult og flukt. Andre eksempler du kan nevne etter at gruppen har nevnt det de kommer på er: Gifte seg ungt, alkolisme, hygene, familieforhold og ung mor.
  • Etter at flere temaer er nevnt, spør om noen har noen forslag til problemer knyttet til hver av disse temaene. For eksempel: "flukt" er temaet, problemet er at man ikke klarer å slutte å tenke på flukten.
  • Deltakerne nevner ulike problemer, og blir enige om ett som alle skriver i stammen på treet. Om ingen har forslag, sier du at problemet er: "jeg klarer ikke slutte å tenke på flukten" og alle skriver det i stammen på treet.
  • Nå skal de snakke med de som sitter ved siden av seg, og diskutere konsekvensene til problemet. Konsekvensene skriver man i bladene på treet.
  • Ta en runde høyt for å diskutere konsekvensene, hør hva de forskjellige har kommet frem til. Og fyll det inn i det store treet. Still oppfølgingsspørsmål og be de forklare hvorfor det er en konsekvens.
  • Nå skal de snakke med det ved siden av om årsakene, og fylle det inn i røttene.
  • Ta en ny runde høyt om årsakene, diskuter og skriv det i det store treet. Still oppfølgingsspørsmål og be de forklare hvorfor det er en årsak.
  • Når treet er fylt ut, er siste diskusjon om løsninger. Ta dette høyt med alle og spør om noen har forslag til hva som kan få treet til å falle. Si høyt: For å få problemet og konsekvensene til å falle må en drepe røttene, hva kan en gjøre med årsakene?
  • Oppsummering, spør om hva de har lært om temaet og diskusjonene

Som leder ser du an tiden på hvor mange problemer dere rekker å ta. Men bruk god tid på hvert problem, og det er ikke et mål om å ta flest mulig problemer.

Du kan lese historien på nytt om det trengs.

Aktivitet 4: Innse og endre negative ting ved seg selv

Tidsbruk: 20 minutter

Beskrivelse:

1. De skal skrive ned fem positive ting ved dem selv, og tre negative ting ved dem selv. Si høyt: Dette skal vi dele med hverandre høyt etterpå. Og det skal være ting om vår personlighet og væremåte, ikke utsende eller annet vi ikke kan gjøre noe med.

2. Når alle har skrevet om seg selv, skal alle skrive navnet sitt, og en av de negative tingene på et stort felles ark.

3. Til slutt skal alle love å bryte ved den negative tingen de skrev ned. Deltakerne kan deretter beholde notatene med de positive tingene, og kaste de negative I søpla.

F.eks.

Negative ting: Jeg baksnakker andre, jeg står opp veldig sent, jeg dømmer andre, er for mye på mobilen

Positive ting: Jeg er omsorgsfull, jeg respekterer eldre og yngre mennesker, jeg spiser sunt.

Hvorfor vi gjennomføre denne oppgaven (Leses høyt for gruppen):

Denne oppgaven er bra for å bli kvitt dårlige vaner, og får å innse negative ting ved seg selv. Det er kanskje en litt klein, rar og ubehagelig ting å gjøre. Men ved tenke over våre egen væremåte blir vi mer obs på hva vi liker ved oss selv og hva vi kanskje vil endre. Så om denne øvelsen gjøres av og til så endrer vi kanskje flere og flere av de negative sidene ved oss selv?

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer