Utdanning for ungdom på flukt

Oppdatering: Hvordan påvirker korona prosjektet?

Korona gjorde det vanskelig for en del skoler å delta på OD i 2020. Konsekvensen er at innjobbet beløp er lavere enn forventet. Med mindre penger tilgjengelig er det nødvendig å nedskalere prosjektet i Nord-Uganda. På grunn av strenge smitteverntiltak er det også nødvendig å starte opp forsiktig. Prosjektet gjennomføres nå i et begrenset område. Målet er at prosjektet skal nå 300 ungdommer i 2021. Det anslås nå at 3 300 ungdommer vil delta de neste fire årene. Mot slutten av 2021 vil vi vite mer om gjennomføringen av prosjektet for de neste tre årene.

Mål

OD2020 skal gi 10 200 ungdom på flukt en rettferdig sjanse i livet

Innjobbede midler

13 200 000

Organisasjon

Strømmestiftelsen

Millioner av mennesker fra Sør-Sudan har flyktet over grensa til Uganda fra en blodig borgerkrig. Mange bearbeider traumatiske opplevelser, og sliter med vanskelige tanker i lang tid.

I Sør-Sudan har det vært krig mesteparten av den nyere historien. Dette er komplisert, men i korte trekk handler konflikten om politikk, makt, naturressurser og etnisitet. Krigen har vært veldig brutal, og de som betaler prisen for konflikten er helt vanlige folk. Mange har opplevd drap og mishandling, og millioner er på flukt

Hvis vi mennesker er veldig redde over lang tid skjer det noe i kroppen, i tankene og følelsene våre. Hjertet slår fort, kanskje du begynner å svette eller blir kvalm. Det kan bli vanskelig å få sove og kanskje får man mareritt om det som har skjedd, kanskje begynner man å tisse på seg om natten og kjenner seg veldig anspent i kroppen. Når vi er redde er det vanskelig å lære nye ting, det er liksom ikke plass til noe annet i hodet. Konsentrasjonen blir borte og det kan være vanskelig å følge med på skolen.

Dette er hverdagen for mange flyktninger. Flyktninger har også dårligst tilgang til skole av alle. På verdensbasis går 84% av unge på ungdoms- eller videregående skole. Blant flyktninger i samme aldersgruppe går bare 24% på skolen. Hvis du har flyktet fra hjemmet ditt til et land hvor du kanskje ikke snakker språket, har lite penger, og mangler kanskje rene klær og vann, er det vanskelig å komme seg ut av situasjonen uten tilgang på skole.

1. Traumebehandling

Mange unge på flukt er blitt utsatt for vold og overgrep. Dette gjør at både skolen og hverdagen kan bli vanskelig å håndtere. Prosjektet tilbyr gruppeterapi og samtaler for ungdom som sliter med vanskelige opplevelser.

Bilde for EO presentasjonen Strommestiftelsen

2. Dialog

Ungdom som har flyktet til Nord-Uganda lever side om side med lokalbefolkningen. Prosjektet skal jobbe for at de to gruppene skal bli kjent og forstå hverandre bedre, for å unngå konflikt. Programmet er designet slik at ungdommene skal spre denne kunnskapen videre.

3. Utdanning

Uten grunnleggende utdanning har du få muligheter i livet. Prosjektet skal gi lese- og skriveopplæring, og opplæring i et yrke. Med utdanning kan ungdom selv skape seg en bedre framtid.

Dette har skjedd så langt:

Til tross for COVID-9 har Strømmestiftelsen etablert 10 Bongasentre med 328 deltakere (72% kvinner). I Bonga (uformell utdanning) får deltakerne opplæring i livsmestring, lese- og skriveopplæring og yrkesopplæring. Målgruppen er ungdom, 13-19 år, som ikke går på skolen og som bor i flyktningebosetning eller i vertskapssamfunnet nord i Uganda.

Dialog

Gjennom dialog jobber Bongaprogrammet for at både flyktningene og de lokale ungdommene skal bli kjent og forstå hverandre bedre. Dette for å unngå konflikter. Mange av konfliktene oppstår på grunn av ressurser som nå må deles på flere, for eksempel ved/brensel, vannressurser, køene til legehjelp. 5 dialogmøter har blitt gjennomført mellom flyktninger og lokalsamfunnet. Der var fredsbygging og hvordan de kunne forbedre samholdet mellom gruppene viktige temaer. Som et konkret resultat av dette jobbet ungdommene sammen for å forbedre hygienen, sanitetsforhold og den dårlige vannkvaliteten. 8 vannstasjoner ble renset og renovert for å bedre alles tilgang til rent vann. Ungdommene lærte også opp andre til å holde stedene ryddig og rene så vannkvaliteten forblir god.

Traumebehandling

Mange flyktninger opplever en hverdag preget av både traumer og fattigdom. Psykososial støtte er derfor en viktig del av Bongaprogrammet. Bongadeltakerne har psykisk helse på timeplanen. I 2021 mottok 151 Bongadeltakere psykososial støtte. 23% av disse ble igjen henvist til andre hjelpetjenester. Alle henviste saker ble fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Utdanning

I Bonga får deltakerne opplæring i livsmestring, lese- og skriveopplæring og yrkesopplæring. For å bedre deres økonomiske situasjon, fikk 89 % av Bongadeltakerne opplæring i yrkesferdigheter. Her er målet at de skal kunne starte opp med inntektsbringende aktivitet. Bongagruppene blir også oppfordret til å danne spare- og lånegrupper. 57% av deltakerne er delaktige i inntektsbringende aktiviteter etter å ha deltatt i Bongaprogrammet. 162 (64 % kvinnelige) Bongadeltakere, hvorav 90 (78 % kvinnelige) var flyktninger og 72 (47 % kvinnelige) fra vertssamfunnet, akkumulerte sparing på nesten 7000 NOK fra inntektsbringende aktivitet.

Onens historie

Onen Erickson (19 år) bor i Palorinya Refugee Settlement. Her bor han sammen med sin mor og fire søsken. De seks har flyktet til Uganda fra Sør-Sudan. Som flyktning er det vanskelig å få nok inntekt til å dekke grunnleggende behov. Onen måtte slutte på skolen i 2017 fordi han og mor ikke lenger hadde råd til å betale skolepenger. I stedet måtte han prøve å skaffe seg jobb for å hjelpe til med å forsørge familien. Onen kjente til Bonga, Strømmestiftelsen sin livsmestringsprogram, men gruppene var bare for jenter. Han så hvordan jentene som hadde deltatt i programmet forandret seg og fikk ny selvtillit. Det inspirerte ham. Da Operasjon Dagsverk begynte å støtte ungdomsgrupper, ble tilbudet utvidet til også å gjelde gutter. Onen benyttet muligheten og ble med i en Bongagruppe for gutter. Etter å ha fullført yrkesopplæringen i Bonga, hadde Onen mer kompetanse. Han klarte nå å få seg arbeid på gårder. Det tok ikke lang tid før han hadde tjent over 600 kroner. Han la av penger fra inntekten. I tillegg fikk han låne oppstartsmidler fra Bongagruppa. Dette var nok til å etablere en helt ny frisørsalong. Nå tjener Onen nesten 1500 kroner i måneden. Han vil gjerne utvide virksomheten sin i fremtiden og ansette flere.