Kommer: Hvem har egentlig ansvaret?
Samfunnsfagene, Geografi, Demokrati og Medborgerskap, Bærekraftig utvikling, Politikk og menneskerettigheter
90 - 150 minutter
Printede sett av Ansvarskortene (ett sett til hver gruppe)
Om øvelsen
I denne øvelsen vil elevene:
- Få innsikt i hvordan urettferdig ressursfordeling og politikk påvirker klimaendringene som påvirker matsikkerhet
- Diskutere og reflektere rundt hvordan matsikkerhet påvirkes av globale matsystemer, klimaendringer og urettferdig ressursfordeling
- Reflektere over hvordan solidaritetsarbeid kan bidra til matsikkerhet i Guatemala
Øvelsen bruker Norge og Guatemala som kontekst.
Klimarettferdighet, matsikkerhet og matsuverinitet som begrep og konsept
- Klimarettferdighet
Klimarettferdighet handler om å fordele konsekvensene av klimaendringer rettferdig. Dette innebærer at de som er mest sårbare for klimaendringer, og som ofte har bidratt minst til problemet, ikke skal bære den største byrden. Klimarettferdighet tar også opp hvordan ressursene skal fordeles for å håndtere og tilpasse seg klimaendringer, samt hvem som får ta del i beslutningene som tas. Klimarettferdighet er viktig fordi klimaendringer påvirker oss alle, men ikke på samme måte. Mens noen land og samfunn har ressurser til å beskytte seg mot konsekvensene av klimaendringer, står andre overfor eksistensielle trusler. For eksempel kan små øystater risikere å bli ubeboelige på grunn av stigende havnivåer, mens åkre og avlinger kan bli ødelagt på grunn av tørke eller flom. Ved å arbeide for klimarettferdighet, sikrer vi at alle har en rettferdig mulighet til å overleve i møte med klimaendringer.
- Matsikkerhet
Matsikkerhet handler om at alle mennesker skal ha tilgang til nok, trygg og næringsrik mat til enhver tid. Dette er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et godt liv. Når vi snakker om matsikkerhet, er det viktig å forstå at det ikke bare handler om mengden mat, men også kvaliteten og hvordan maten blir produsert og fordelt.Men hva skjer når matsikkerheten trues? Dårlig matsikkerhet kan oppstå på grunn av naturkatastrofer, økonomiske kriser, konflikter og klimaendringer. I dag lever 29,5% av jordas befolkning uten tilstrekkelig matsikkerhet, og over 700 millioner mennesker sulter. De fleste er småskala bønder selv. Det mest effektive vi kan gjøre for å bekjempe sult og sikre at alle har tilgang til nok, sunn mat, er å styrke småskala bønder i land som Guatemala.
- Matsuverenitet
Matsikkerhet kan løses kortsiktig gjennom bistand, men tar ikke hensyn til hvor maten kommer fra, hvem som produserer den, og under hvilke forhold maten har blitt produsert. Det gjør matsuverenitet. Matsuverenitet er folk, lokale samfunn og lands rett til å bestemme sin egen landbruks- og matpolitikk. Denne politikken må kunne være økologisk, sosialt og økonomisk tilpasset deres spesielle betingelser. For eksempel må det være opp til hvert enkelt land å bestemme i hvor stor grad de ønsker å være selvforsynte med mat. Folk og land må også ha muligheten til å endre hvordan maten deres produseres, og å satse bærekraftig småskalaproduksjon heller enn storskala, industrielle jordbruksmodeller. Småskala jordbruksmetoder tar ofte bedre vare på jorda og biologisk mangfold enn store, industrielle gårder.I dag bestemmes mange regler for hvordan mat skal produseres, importeres og eksporteres av internasjonale handelsavtaler. Her har land i Sør og småskala bønder ofte mindre innflytelse enn rikere land i Nord og store jordbruksselskaper. For å oppnå matsuverenitet må vi jobbe med makt, selvbestemmelse og rettigheter over lengre tid. Vi endrer ikke matsystemet på én dag, men én bit av gangen.