Få makta til å lytte

Gjennomføring
Øvelsen består av fire deler som bygger på hverandre. Først tar elevene stilling til hva som er påvirkningsarbeid gjennom aktiviteten «Påvirkning eller ikke?», før klassen diskuterer hva påvirkningsarbeid er og hvorfor det brukes.

Deretter deles elevene inn i grupper på 4–6 elever. Gruppene leser om hvordan Equal Education bruker ulike virkemidler for å skape endring og diskuterer spørsmål knyttet til teksten. De samme gruppene jobber sammen videre i øvelsen.

Til slutt velger hver gruppe en sak eller et problem de ønsker å gjøre noe med og lager sin egen strategi for å få makta til å lytte. Gruppene kan svare på spørsmålene skriftlig eller lage en kampanje eller plakat som viser problemet og hvordan de vil gå fram. Øvelsen avsluttes med at gruppene presenterer strategiene sine for resten av klassen.

Tidsbruk
Sett av 60–120 minutter til øvelsen. Tidsbruken kan tilpasses klassen og hvor grundig dere ønsker å jobbe med de ulike delene. Har dere god tid, kan elevene bruke mer tid på gruppearbeidet og presentasjonene. Har dere mindre tid, kan enkelte deler kortes ned.

Ca. 10 min

Les opp én påstand om gangen. Elevene skal ta stilling til om de mener eksempelet er påvirkningsarbeid eller ikke.

Dette kan gjøres på ulike måter. Dere kan for eksempel markere én side av klasserommet med JA og den andre med NEI, og la elevene bevege seg til den siden de mener er riktig. Elevene kan også bli sittende og rekke opp hånda for JA eller NEI. Les opp:

• En elev forteller en venn at skolebygget er i dårlig stand.
• Elever starter en underskriftskampanje med krav om at kommunen pusser opp skolen.
• En elev skriver på sosiale medier: «Kollektivtransport er altfor dyrt.»
• Ungdommer lager en kampanje i sosiale medier for billigere kollektivtransport og retter kravene mot politikerne som bestemmer prisene.
• Elever møter rektor for å kreve tiltak mot rasisme på skolen.
• Ungdommer organiserer en demonstrasjon mot nedleggelsen av en lokal ungdomsklubb.
• En forsker publiserer en rapport om diskriminering uten et tydelig krav eller en tydelig mottaker.
• Elever undersøker hvor mange som opplever rasisme på skolen og bruker resultatene til å kreve tiltak fra skoleledelsen.
• En gruppe ungdommer snakker sammen om at det finnes for få møteplasser for ungdom der de bor.
• Ungdommer arrangerer et møte med andre i lokalsamfunnet for å bygge støtte mot nedleggelsen av et fritidstilbud.

Be gjerne noen elever begrunne hvorfor de svarte JA eller NEI underveis.

Ca. 10 min

Etter aktiviteten samler læreren klassen til en kort diskusjon om hva elevene legger i begrepet påvirkningsarbeid. Bruk spørsmålene:

• Hva tenker dere på når dere hører ordet påvirkningsarbeid?
• Når bruker vi påvirkningsarbeid?
• Hvorfor bruker vi påvirkningsarbeid?

Ta gjerne utgangspunkt i eksemplene fra forrige aktivitet. Hva skiller det å snakke om et problem fra å prøve å få noen til å gjøre noe med problemet? Hvem prøver man å påvirke, og hva ønsker man at de skal gjøre?

Ca. 20 min

Elevene skal nå bli bedre kjent med hvordan Equal Education bruker ulike virkemidler for å skape endring. Del elevene inn i grupper på 4–6 elever. De samme gruppene skal jobbe sammen i resten av øvelsen. Elevene kan lese teksten individuelt eller sammen i gruppene.

Les teksten her (skriv ut teksten eller del lenken med elevene)

Når alle har lest teksten, diskuter:

1. Hvordan bruker EE skolebesøk til å samle informasjon om forholdene på skolene, og hvordan kan denne kunnskapen brukes i påvirkningsarbeid og kampanjer?
2. Hvorfor gjør EE forskning og annen informasjon lettere å forstå for elever og lokalsamfunn?
3. Hvordan bruker EE møter, seminarer og samlinger til å bygge kunnskap, engasjement og lederskap?
4. Hvordan skaper EE press på de som bestemmer gjennom å kombinere kampanjer, møter og mediearbeid?
5. Hva kan EE gjøre dersom møter med myndighetene, politiske innspill og demonstrasjoner ikke fører fram?

Ca. 30 min (eller mer hvis dere har tid)

Velg en sak eller et problem dere ønsker å skape endring rundt. Det kan være noe på skolen eller i samfunnet ellers. Gruppene kan enten skrive ned svarene på spørsmålene, eller være mer kreative og lage en kampanje eller plakat der de presenterer problemet og viser hvordan de vil gå fram for å få makta til å lytte.

Gruppene diskuterer og svarer på:

1. Hvilken informasjon trenger dere?
   Hvordan kan dere undersøke og dokumentere problemet?
2. Hvem må dere påvirke?
   Hvem har makt til å gjøre noe med problemet?
3. Hvordan vil dere spre kunnskap om problemet?
   Hvordan kan dere få flere ungdommer eller andre til å forstå hva problemet handler om?
4. Hvordan vil dere skape press for endring?
   Hvilket virkemiddel ville dere brukt først, og hvorfor? Tenk gjerne også på hvilke andre virkemidler dere kan bruke, og hvordan de kan kombineres.

Til slutt presenterer gruppene strategien sin for resten av klassen.