Hvem har ansvaret for verdens beste skole?

I denne øvelsen vil elevene:

1. få innsikt i hvordan ulike aktørers makt og muligheter spiller i norsk skolepolitikk.
2. få økte evne i å diskutere med hverandre og uttrykke meninger.

Øvelsen bruker Norge som kontekst.

Det er lurt å lese igjennom hele øvelsen før den gjennomføres med elevene. Du må også skrive ut ett sett med ansvarskort (nederst) til hver gruppe.

• Gruppebord med tilhørende stoler; ett for hver gruppe (5 elever på hver gruppe)
• To pulter og stoler til EO sitt kontor oppe ved kateteret
• Utskrift av rollekort til elevene (bruk ensidig utskrift)

1. Læreren innleder med presentasjon om øvelsen
2. Del elevene inn i grupper på 5 elever per gruppe. 2 elever i klassen skal være en gruppe som representerer Elevorganisasjonen og sitter på en egen pult.
3. Del ut et eksemplar av rollekortene til hver av gruppene.
4. Elevene får tid til å sette seg inn i rollekortene sine (10 min)
5. Læreren ber elevene lukke øynene og leser opp casen (se under).
6. Elevene diskuterer casen, med fokus på å argumentere mot hverandre og å finne ut hvem som egentlig har ansvaret her. De skal gå til “Elevorganisasjonen” for råd.
7. Når elevene har startet å diskutere i gruppene – gå rundt og spør om hva de legger i begrepet ansvar. Er alle på gruppen enige?
8. Gå gjerne runder og hør på det elevene diskuterer - noter ned gode poeng til senere diskusjon.
9. Gruppene skal nå lage en ansvarskjede fra mest til minst ansvar for skolens tilstand og manglende oppussing.
10. Felles diskusjon i klasserommet. Be gruppene presentere sin ansvarskjede, og begrunne hvorfor de har plassert rollene i den rekkefølgen. Er noen av rollene i ansvarskjeden i en situasjon der de har lite valg rundt å gjøre det de gjør? Hva er sammenhengen mellom valgalternativ og ansvar?

Sprekkelia skole ble bygget på 1960-tallet og har 500 elever fra 1-10. trinn. Skolen har ikke gjennomgått noen større oppussing siden den ble bygd. Bygget er derfor preget av slitasje med ødelagte vinduer, dårlig ventilasjon, slitte dører og hull i veggene, og lokaler som er vanskelig å holde rene. Ansatte og elever opplever at skolebygget ikke gir et godt lærings- og arbeidsmiljø. Skolebygget er heller ikke tilstrekkelig tilrettelagt etter dagens krav til universell utforming. Bygget mangler blant annet heis, og flere innganger samt toaletter er lite tilgjengelig for personer med funksjonsvariasjoner. Ansatte og elever opplever derfor at skolebygget ikke gir et godt lærings- og arbeidsmiljø.Dette er direkte motstridende mot § 12-7 i opplæringsloven “Det fysiske miljøet” som sier at “Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innredes slik at det legges til rette for de elevene ved skolen som har nedsatt funksjonsevne”. Skolen har også utfordringer med hærverk. Noen elever skriver på vegger med tusj, ødelegger skolebøker, sparker hull i vegger og har ved flere anledninger tent fyrverkeri i skolens ganger. I en periode tidligere i år var det såpass mye hærver og griseri på toalettene at elevene måtte bli fulgt til toalettene av en lærer. Dette fører til ekstra kostnader og økt utrygghet. Dette fører til frustrasjon blant elevene, spesielt de som ikke er innblandet i hærverket. Lærerne på skolen påpeker også at det er forstyrrende og fører til mindre tid til selve undervisningen.Kommunen har begrensede ressurser, og både vedlikehold og nødvendige oppgraderinger har blitt utsatt over flere år. Det er derfor stor uenighet mellom skolens ledelse, elever, lokalpolitikere om skolens tilstand og situasjon skyldes manglende vedlikehold eller er et resultat av manglende respekt for skolens bygninger.