Ungdom har noe å si!
Norsk, Samfunnsfagene, Historie, Demokrati og Medborgerskap
1 time +
Internett + PC/nettbrett til elevene
USK VGS Kompetansemål
Ungdomsskole
- NOR01‑06: Utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon
- SAF01‑04: Vurdere korleis arbeid, inntekt og forbruk kan påverke personleg økonomi, levestandard og livskvalitet
- NOR01‑06: Bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster
Videregående
- SAK01-01: Utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
- SAK01-01: Utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for sine egne og andre sine meninger og verdier
- REL01-02: Ta andres perspektiv og håndtere meningsbrytning om religion, livssyn og verdispørsmål
- REL01-02: Diskutere problemstillinger knyttet til gruppebaserte fordommer, rasisme og diskriminering
Ungdomsmedvirkning – hva og hvorfor
Ungdomsmedvirkning handler om retten til å bli hørt og ha reell innflytelse i saker som angår unge. Dette er slått fast i Barnekonvensjonen. Det betyr at ungdom ikke bare skal være til stede, men faktisk kunne påvirke beslutninger og resultater.
Det er også helt nødvendig. Halvparten av verdens befolkning er under 30 år, og en tredjedel er mellom 10 og 24. Når så mange er unge, gir det lite mening å ta viktige beslutninger uten dem. Når ungdom får delta, styrker det både enkeltmennesker og samfunnet: flere perspektiver kommer fram, og løsningene blir ofte bedre.
Unge ser ofte ting på nye måter. De stiller spørsmål, utfordrer det etablerte og finner andre løsninger. Når voksne er villige til å lytte og dele makt, kan samarbeid på tvers av generasjoner skape reell endring.
Oppgave 1 – Historiske opprør
Ungdom har ikke de samme forpliktelsene som eldre. De har ikke huslån, jobb, barn og alle de andre tingene voksne har, og må ta hensyn til. Det gjør at det på mange måter er lettere for ungdom å starte større bevegelser, revolusjoner og endring. Det ser man også historisk sett, for eksempel er alle disse bevegelsene er starta av ungdom:
- Protestene mot Vietnamkrigen på 60-tallet
- Studentopprørene i 1968
- Sowetoopprøret i 1976
- Demonstrasjonene på Den Himmelske Freds Plass i 1989
- Den arabiske våren i 2010
- Klimastreikene i 2019
- Studentprotester i Colombia i 2021
- Studentopprør i Serbia i 2024–2025
Velg deg en av bevegelsene over, eller finn en annen en som er starta av ungdom. Bruk internett til å undersøke:
- Hva var årsakene til at hendelsen oppstod? Hva var ungdommen, eller hele befolkningen, frustert over?
- Hvilke krav stilte demonstrantene? Hvilke metoder brukte de?
- Hva var utfallet? Skjedde det permanente endringer?
Oppgave 2 – Ungdomsmedvirkning
Diskuter de ulike bevegelsene i plenum. Sett dere deretter i par og diskuter:
- Hva tror dere må ligge til rette for at ungdomsmedvirkning skal finne sted? Sitter dere fast kan dere tenke på deres egen situasjon, og hva som må ligge til rette for at dere skal kunne påvirke?
- Sjekk LNU sin liste og se om dere er enige eller uenige i deres eksempler.
Oppgave 3 – Din stemme
Bla igjennom ulike nyhetskanaler (VG, NRK, BBC, CNN, TV2 osv), Instagram og Facebook
- Hvilke saker vekker følelser i deg?
- Hva er det du synes er urettferdig?
Velg deg en ting i samfunnet du gjerne skulle endra på, og undersøk:
- Hvem er det som bestemmer over dette eller gjør at det foregår? Hvem har kontroll over dette? Er det enkeltmennesker, staten eller selskaper?
- Er det noe du kan gjøre for å endre situasjonen? Er det noen du kan snakke med, noe du kan skrive, publisere, legge ut eller fortelle videre om?
Oppgave 4 – Ungdomsdeltakelse i utdanning (OD 2026)
Gjennom Operasjon Dagsverk 2026 får elever i Norge muligheten til å lære om og brette opp ermene for at hudfarge og sosial bakgrunn ikke skal gå ut over unges rett til trygge skoler og god utdanning. Prosjektet skal støtte arbeidet Equal Education (EE) gjør for retten til en trygg skolegang for elever i Sør-Afrika.
Se filmen om Equal Education:
Refleksjon
- Hva fikk ungdommene til å engasjere seg?
- Hva slags utfordringer møter de i skolen?
- Hva betyr det å kjenne rettighetene sine?
- EE bruker flere metoder: demonstrasjoner, søksmål og rettssaker, mediearbeid og ungdomsmøter. Hva tror dere fungerer best?
- Hva skiller situasjonen til ungdom i Sør-Afrika fra deres egen skolehverdag? Finnes det noe dere kjenner igjen?
- Hvor er det lett, og hvor er det vanskelig, å påvirke som ungdom i Norge?
Oppgave
Tenk på en utfordring på din egen skole eller i ditt nærmiljø.
Du kan for eksempel skrive et kort innlegg på omtrent en halv side, eller diskutere i grupper.
Beskriv:
- Hva er problemet?
- Hvem har makt til å gjøre noe med det?
- Hva kan du og andre ungdom gjøre for å påvirke?
Du kan gjerne hente inspirasjon fra metodene Equal Education bruker.
Oppgave 5 – Ungdomsdeltakelse i fred og sikkerhetsprosesser
1. Les om 2250 resolusjonen her og kampanjen Sarahs phone 2250 fra LNU her.
2. Diskuter hvorfor dere mener ungdom sin deltakelse i fred og sikkerhetsprosesser er viktig for å kunne skape fred.
3. Les om OD sitt prosjekt i 2016 og 2013, og finn ut hvilke tiltak som har blitt gjort for å inkludere ungdom i større grad.
4. Undersøk andre organisasjoner og tiltak som blir gjort for å inkludere ungdom i fredsarbeid.
5. Skriv en drøftende artikkel der du reflekterer over hvorfor det er viktig at ungdom får være med å delta i samfunnet.
Fordypningsressurser
- Presentasjon av tidligere OD-prosjekt
- FN-artikkel om Internasjonal Ungdomsdag
- Innspill fra LNU om prinsipper for ungdomsmedvirkning